tirsdag 18. desember 2007

Snart jul?

Er så smått igang med juleforberedelsene nå, men det er ikke akkurat så lett å få noe særlig julestemning når vi trasker rundt i singlet og shorts... Men jeg og Ingrid har ihvertfall laget adventskalender og ellers tråler jeg alle butikkene i Tana for noe som kan minne litt om norsk julemat.

lørdag 27. oktober 2007

Back to reality

Buhu! Siste dag meg hushjelp i dag. Dvs fra nå av blir vi nødt til å vaske opp og lage all maten vår selv. Takk for alt vår kjære Tinn!

fredag 26. oktober 2007

Vårt pousse-pousse eventyr


Jeg og Ingrid var i byen og handlet i dag, og da vi skulle hjem bestemte vi oss for å ta hver vår pousse-pousse, men ikke på den vanlige og kjedelige måtten. Vi betalte altså 2 kr hver for å dra hver vår pousse-pousse m/sjåfør inni, hjem til den norske skolen. Det var ikke så veldig tungt, men litt skummelt når vi skulle krysse veien siden de har nede tydeligvis har byttet ut ’’høyreregelen’’ med ’’every man for himself’’.

tirsdag 23. oktober 2007

Hushjelp!

Mandag morgen kom jeg med et diskré forslag til resten av teamet om at vi kanskje kunne hyre en hushjelp mens vi er her i Antsirabe. Grunnen var at jeg innså at vi egentlig hadde en ganske ensidig hverdag her. Vi sover, har gassiskundervisning, går på Shoprite og handler mat, går hjem og lager maten, spiser, vasker opp, gjør lekser og stuper i seng helt utslitte etter å ha spist kveldsmat og kanskje sett en film. Var egentlig litt redd for at forslaget mitt skulle bli stemt nord og ned, men fikk nå trumfet det igjennom til slutt og i adg var alle meget fornøyde. Da vi var ferdige med gassiskundervisningen med Edouard i tolvtiden kom vi hjem til en leilighet som luktet mahafinaratra! Detter litt lekser kunne vi sette oss til bords for å få servert kjøttkaker. Og når vi ikke lenger kunne skryte av hvor flinke vi hadde vært til å lage mat, så satt vi en stund å skrøyt av hvor flinke vi hadde vært til å skaffe oss en hushjelp! Ikke bare fikk vi kjøttkaker til middag, men hun hadde også laget fruktsalat, grovbrød og rundstykker til oss. Og det vi måtte punge ut for 5 timers arbeid var knappe 20 NOK. Da vi skulle avtale om hva hun skulle gjøre i morgen lurte hun på om vi ikke likte potetene siden vi ikke hadde spist opp de siste, som var litt røde. Ingrid Karin så da en gylden mulighet til å få praktisert gassisken sin: ’’Tsy nihinana ny ovy izahay fa bevoky aho’’ - altså ’’Vi har ikke spist opp potetene fordi jeg er gravid’’. Men vi fikk raskt rettet opp feilen til ’’Tsy nihinana ny ovy izahay fa voky be’’ – ’’Vi spiste ikke opp potetene fordi vi var mette’’.

Takket være hushjelpen vår har vi altså endelig fått oss litt fritid, så etter en liten middagshvil så jeg endelig mitt snitt til å få meg litt ’’trim’’. Da ingen av de ulåste syklene her på den norske skolen var brukenes, tenkte jeg at jeg heller fikk småtrave litt rundt på området, men jeg hadde jogget i vel et minutt at det begynte å hølje ned så det ble slutten på den treningsøkten. Mye kjekkere å være inne og spise nybakte rundstykker når alle sluser har åpnet seg her i tillegg til at himmelen tydeligvis snart faller ned. Nå gikk nettopp strømmen også, men bare for noen få sekunder heldigvis. Ble likevel litt nervøs for at lynet skulle slå ned i huset når vi satt her i mørket.

I løpet av fritiden vår i dag fikk vi også tid til å gå å raide biblioteket for DVD filmer siden skolen er på leirskole denne uka. Derfor blir det nok filmkveld i dag også, men uten at vi er helt utkjørte etter å ha handlet, laget mat og vasket opp hele ettermiddagen...

søndag 21. oktober 2007

Rødt blir brunt...:)

Hadde oss en velfortjent og vel-brukt fridag på Hotel Thermes i dag. Deilig å ikke gjøre noe som helst nyttig, bare sitte ved bassengkanten og slikke sol eller ligge å duppe i bassenget. Førte derimot til at hele ryggen min ble ildrød, men ’rødt blir brunt’ som Marita sier, så jeg klager ikke, selv om jeg blir nødt t å droppe å bruke BH de neste dagene...

tirsdag 16. oktober 2007

Mislykket blogger...

Hadde en gang en plan om å skrive et nytt innlegg på bloggen min i hvert fall annenhver dag. Men etter mitt første møte med det gassiske internettet, ble den drømmen fort lagt på en hylle med is. Hvis du er heldig å ikke bli frakoblet midt i publiseringsprosessen, så må du i hvert fall vente i ti minutter for hver side du skal åpne. Men heldig vis så har jeg en fantastisk teampartner, som har en fantastisk PC, slik at jeg nå endelig kan få lagt ut mitt første innlegg fra det nye hjemlandet mitt.

Er for tiden på Den Norske Skolen i Antsirabe (byen med mye salt). Her får vi forhåpentligvis være i to uker mens vi har gassisk språkkurs. I går hadde vi den første gassisktimen vær med Edouard, en liten koselig gasser med en herlig trillende latter. Jeg syntes at det var kjempekjekt og følte vi fikk mye ut av det. Har jo lært en del allerede av kontaktpersonen vår pastora Barson og den gode hjelperen hans doktora Daniel (aka Mr. Movie). Dessuten hadde vi noen timer med de gassiske medstudentene våre på Hald, Gwladys og Rock. Men vi kan ikke så mye mer enn å si hva vi heter og konstatere at vi er sultne. Så jeg gleder meg veldig til vi kommer hjem til Barson og Daniel i Tana og kan snakke med dem på gassisk.

Selv om vi bare har bodd på ungdomssenteret i Tana i en døy uke, så kaller jeg det likevel for ’’hjemmet vårt’’. Føler vi er en liten koselig familie jeg, Ingrid, Ola og Marita. Vi er jo med hverandre hele dagen, og hver dag lager vi middag sammen. Det er kjempegøy for alle er som regel skrubbsultne, så alle gjør alt de kan for at maten skal bli ferdig så fort som mulig. Det kjekkeste med dette er at når vi endelig er ferdige og alle har installert seg rundt bordet, bruker vi kanskje de ti første minuttene på å skryte av oss selv; hvor flinke vi er til å lage mat og hvor god maten var. Deretter får som regel jeg og Ingrid ’’fjållå’’, og holdet det gående til vi er ferdige med oppvasken. Sist søndag kjøpte vi en levende høne som vi tok kverken på og hadde til middag. På gudstjenesten den formiddagen var det auksjon av alle ting, så da fikk vi kjøpt poteter og gulrøtter som ble et godt tilbehør til høna vår.

Da vi kom frem til ungdomssenteret sent om kvelden onsdag 3. okt., ble jeg positivt overrasket av at det stod en vaskemaskin på badet vårt. Jeg hadde trodd at vi måtte vaske alle klærne våre for hånd, men her hadde de altså investert i en vaskemaskin til oss. Noen dager senere stappet vi den full av klær og såpe, og trykte på start-knappen. Problemet var bare det at strøm- og vannledningene bare hang og slang på baksiden, og det var ingen steder vi kunne plugge dem inn. Dermed måtte vi til med baljer og brønnvann den neste morgenen, sammen med vår gode venn doktora Daniel. Han hjalp meg med min klesvask, noe som var litt flaut siden truser også må vaskes… Men alt i alt var det en artig og lærerik opplevelse, som forsterket følelsen av å være en ’’happy family’’.

Har endelig kommet inn i den gassiske døgnrytmen; er dødstrett før ti om kvelden og er lys våken klokken sju om morgenen. ’’African time’’ har vi også blitt ganske flinke på, ordet for seint har vi sluttet å bruke. For meg faller det egentlig helt naturlig, det ligger i genene mine. Vi har også sluttet å planlegge noe særlig, vi tar det som det kommer for av erfaring har vi lært at ting som regel ikke går som planlagt uansett. En morgen skulle vi ha undervisning med generalsekretæren på ungdomssenteret klokken 9.00, så da satt vi klare med kladdebøkene våre. Da klokka var ti over begynte vi å spille kort for å få tiden til å gå mens vi ventet på læreren vår. Mitt i et slag ’’Presidenten’’ kom Barson ruslende og meddelte at generalsekretæren dessverre ikke kunne undervise oss i dag fordi han hadde dratt inn til sentrum, så vi fikk fri den formiddagen.

Alt i alt har jeg det som plommen i egget her tiltross for at jeg har pådratt meg en liten forkjølelse. Trodde strengt tatt ikke att jeg skulle trives så godt, men jeg felte faktisk en tåre her om dagen når jeg tenkte på at om bare seks måneder må vi si veloma til alt og alle her nede.

mandag 1. oktober 2007

Iiiik i morgen reiser vi!


Er litt småstressa i dag da det er mindre enn et døgn til jeg, Ingrid, Marita og Ola sitter på flyet til Amsterdam. I går hadde jeg liten tro på at jeg kom til å bli ferdig med å pakke i tide, men da jeg snakte med Ingrid i dagmorges og hun sa at hun enda ikke hadde begynt, ble jeg en smule lettet:D Har foruten å pakke også vært på borebesøk hos tannlegen i dag så det har vært en spennende og varierende dag, den siste i 'vårt dyr fedreland' på en stund.
Føler heldigvis at jeg har pakkingen under kontroll nå. Har funnet det jeg skal ha med og jeg tror at jeg skal få overtalt mor til å stappe alt griset ned i koffertene:D