Flere av passasjerene i Taxi-broussene hadde allerede begynt å brette opp buksene og var klare til å tusle over det som nå var mer en elv enn en vei, men vi var ikke like lysten på å bli våte på beina. Dermed tok vi turen til Ambositra, den nærmeste byen, og tok inn på et lite hotell der sammen med hushjelpen til fredskorpserne. Vi fikk oss litt å spise og fikk sendt melding til Barson om hvor vi var før vi gikk å la oss.
I dagmorges fikk vi kjøpt litt mer kreditt til telefonen slik at vi fikk ringt litt rundt til folk og sagt hvordan det stod til. Flere hadde prøvd å få tak i oss uten hell fordi det ikke var dekning på de sim-kortene vi bruker til vanlig. Vi ringte til folkene i Fandriana og de hadde allerede sendt skolebilen for å se etter oss og eventuelt hente oss. Men den kom jo ikke så veldig langt for det var jo fremdeles en elv midt i veien. Så vi pakket oss ut av hotellet og så snart vi hadde fått i oss noen tørre baguetter la vi oss på hjul for å nå Antsirabe før den veien også ble oversvømt. Heldigvis gikk det fint å nå er vi trygt plassert på Den Norske Skolen i Antsirabe inntil videre. Men noen flere dager med varm dusj og internett er ikke å forakte:)
I dagmorges fikk vi kjøpt litt mer kreditt til telefonen slik at vi fikk ringt litt rundt til folk og sagt hvordan det stod til. Flere hadde prøvd å få tak i oss uten hell fordi det ikke var dekning på de sim-kortene vi bruker til vanlig. Vi ringte til folkene i Fandriana og de hadde allerede sendt skolebilen for å se etter oss og eventuelt hente oss. Men den kom jo ikke så veldig langt for det var jo fremdeles en elv midt i veien. Så vi pakket oss ut av hotellet og så snart vi hadde fått i oss noen tørre baguetter la vi oss på hjul for å nå Antsirabe før den veien også ble oversvømt. Heldigvis gikk det fint å nå er vi trygt plassert på Den Norske Skolen i Antsirabe inntil videre. Men noen flere dager med varm dusj og internett er ikke å forakte:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar